Mye kan nevnes. Men hvem er disse menneskene som holder til sin religion i tykt og tynt? For meg som et ganske logisk menneske, som tror på det som er logisk, og på det som er bevist er religion for meg noe jeg ikke helt forstår. Riktig nok skal jeg være enig at det finnes mer mellom himmel og jord enn hva vi vet om.

Er de svake? Hører de til en religion fordi de trenger veiledning og støtte i livet, mer enn vi andre mennesker? Er de redd for å stå alene og kjempe sin egen sak? Det med liv etter døden, hvor logisk er det? Gjenoppstandelse? Et liv i himmelen?

Jeg har bare meg selv, og min familie og mine venner. Jeg vil si jeg er min egen religion. Jeg finner styrke i meg selv, jeg finner støtte i meg selv, til å overleve.

Dette kan være en litt på kanten sammenligning men narkotika brukes av en del mennesker som ikke takler samfunnet alene, som må ha noe å roe seg på, styrke seg på. Er det, det samme for de religiøse?